Ja, da var vi paa plass i australia igjen..
Vi gjoer veldig lite fortiden, og det er ikke engang bra vaer her. Visstnok storm sesong, og det er en cyclon paa vei nedover mot oss...
Vi hadde tenkt aa bli brune og smekre for vi kom hjem, men den planen gaar jo i vasken naa.
Skal skrive litt mer naar vi faktisk gjoer noe.
søndag 31. januar 2010
søndag 24. januar 2010
Campingliv
Naar man leier sleepervan, er campingplass stedet aa bo. Hittil har vi tilbragt netter paa fire forskjellige campingplasser. Vi var fra tidligere ikke spesielt kjent med campinglivet, og det er nemlig helt spesielt. Det er liksom en egen liten verden inne paa campingplassen. Alle hilser paa alle, de fleste er enten over 60 eller tyske (eller begge deler), og det er Crocs med sokker i og joggebukser rundt hvert campingvognhjoerne. Men koselig er det, skal ikke si noe paa det!
Vi har hatt mye daarlig vaer i New Zealand, men vi fikk et par dager med fint vaer i Queenstown. Den ene dagen tilbragte vi paa hesteryggen, hadde en fin ridetur i naturen. Vi passerte Paradise Valley, der de spilte inn Isengard-delen av Ringenes Herre, og deler av bl.a. Wolverine og Narnia. Vakker natur!
I gaar kjoerte vi bil i 13 timer (puh!), og naa er vi fremme i Taupo igjen. Vi har en natt her foer vi kjoerer videre til Auckland.
Vi har hatt mye daarlig vaer i New Zealand, men vi fikk et par dager med fint vaer i Queenstown. Den ene dagen tilbragte vi paa hesteryggen, hadde en fin ridetur i naturen. Vi passerte Paradise Valley, der de spilte inn Isengard-delen av Ringenes Herre, og deler av bl.a. Wolverine og Narnia. Vakker natur!
I gaar kjoerte vi bil i 13 timer (puh!), og naa er vi fremme i Taupo igjen. Vi har en natt her foer vi kjoerer videre til Auckland.
tirsdag 19. januar 2010
Roadtrip i New Zealand
Etter aa ha forlatt Taupo satte vi kursen mot Napier, som ble ruinert etter et jordskjelv i 1931 og gjenoppbygget i Art Deco-stil. Visstnok verdens Art Deco-hovedstad. Taupo ligger ca midt paa nordoeya, og Napier ligger paa oestkysten. Paa vei dit kjoerte vi gjennom de mest utrolige landskap! Kanskje er vi nordmenn bortskjemte med vaar fantastiske natur, for det skal en del til for aa imponere oss to. Men her satt vi flere ganger og maapte over den storslaatte naturen. Og nok en gang var vi overrasket over fartsgrensene! Her snakker vi veier som faar Skaret til aa se ut som en fire-felts motorvei, og fartsgrensen er 100! Wow.
Da vi kom til Napier fant vi ut at vi egentlig ikke hadde noe lyst til aa bli der. Avstandene her er saa smaa i forhold til Australia, saa vi kjoerte like gjerne mot soeroest-kysten for aa komme oss paa en ferge til soeroeya fortest mulig. Paa veien stoppet vi innom en liten by som heter Norsewood. Denne lille ghost town (vi saa to mennesker) ble grunnlagt av norske immigranter i 1872 (?), og senere kom det bl.a. dansker og svensker og bosatte seg. Gatene har navn som Thor Street og Gundersen Street, og de har et lite selvbetjent museum som egentlig minner om en miniversjon av norsk folkemuseum. Veldig festlig for oss nordboere!
Mot kvelden ble det en natt paa en stusselig campingplass ved Paraparaumu, og naa er vi i Wellington. Vi venter paa en ferge som skal ta oss til soeroeya og flere eventyr.
Da vi kom til Napier fant vi ut at vi egentlig ikke hadde noe lyst til aa bli der. Avstandene her er saa smaa i forhold til Australia, saa vi kjoerte like gjerne mot soeroest-kysten for aa komme oss paa en ferge til soeroeya fortest mulig. Paa veien stoppet vi innom en liten by som heter Norsewood. Denne lille ghost town (vi saa to mennesker) ble grunnlagt av norske immigranter i 1872 (?), og senere kom det bl.a. dansker og svensker og bosatte seg. Gatene har navn som Thor Street og Gundersen Street, og de har et lite selvbetjent museum som egentlig minner om en miniversjon av norsk folkemuseum. Veldig festlig for oss nordboere!
Mot kvelden ble det en natt paa en stusselig campingplass ved Paraparaumu, og naa er vi i Wellington. Vi venter paa en ferge som skal ta oss til soeroeya og flere eventyr.
mandag 18. januar 2010
søndag 17. januar 2010
Time to get EXTREME!
YES!!!! Vi har akkurat gjort noe som strider mot alt naturlig. Vi har kastet oss ut av et fly 15.000 fot over bakken! DET VAR HELT FANTASTISK. Vi er akkurat naa i ved Lake Taupo, en innsjoe paa stoerrelse med Singapore. Foelelsen av fritt fall i 60 sekunder er ubeskrivelig. Det var heller ikke saa dumt aa sveve over Lake Taupo i fallskjerm og nyte utsikten. Og vi har alt paa DVD!
Vi foeler oss fortsatt helt i hundre, som om vi var konger av verden! Vi vil gjoere det igjen. Jeg gidder ikke skrive mer. Fallskjermhopping anbefales!
PS Vi kan informere om at vaare Australske mobilnumre ikke fungerer her. Saa frem til 28. januar faar dere kontakte oss paa det norske nummeret hvis det er noe dere vil oss :)
Vi foeler oss fortsatt helt i hundre, som om vi var konger av verden! Vi vil gjoere det igjen. Jeg gidder ikke skrive mer. Fallskjermhopping anbefales!
PS Vi kan informere om at vaare Australske mobilnumre ikke fungerer her. Saa frem til 28. januar faar dere kontakte oss paa det norske nummeret hvis det er noe dere vil oss :)
mandag 11. januar 2010
Kiwi-land!
Ja, saa var vi ankommet New Zealand. Det var veldig trist aa forlate Australia, landet vi liker saa godt. Vi er naa i Auckland, den stoerste byen i New Zealand. Vi har jo ikke akkurat vaert saa fan av storbyene i Australia, men Auckland liker vi! Mye roligere og triveligere. Vi blir her et par dager, og saa leier vi campervan. Den skal vi bo i de neste to ukene, kjoere rundt og oppleve dette herlige landet. Klimaet her er noe annerledes fra Australia. Ganske likt norsk sommer. Vi fikk smertelig erfare i gaar kveld at det blir kaldt naar solen gaar ned, saa vi har faktisk maattet gaa til innkjoep av jeans. Yeah.
Mye med New Zealand er likt som Australia, men mye er ogsaa veldig forskjellig! Foerst og fremst blir vi forvirret av pengene. I Australia er 2 dollar en liten mynt, og 1 dollar er stoerre. Her er det omvendt. Kaos i hodet. I Australia finner man minibanker paa hvert eneste hjoerne, i hver eneste bar og hvert eneste hostel. Her maatte vi faktisk lete etter en.
Vi har nok en gang gaatt paa en booking-smell. Vi booket bare en natt her i Auckland, fordi vi skulle egentlig faa leiebil fra i dag. Saa viste det seg at de ikke hadde noen ledige biler foer soendag, saa da maatte vi booke to netter til paa hostel. Saa finner vi ut at det er Big Day Out her i dag, en stor musikkfestival. Ergo er alt fullbooket. Saa vi skal bo to netter paa Airport Hostel, fordi det var det eneste som var ledig. Herlig. Fordelen er at vi faar plenty med tid til aa vaske klaer, for det trenger vi virkelig naa!
Paa vei til en ettermiddagssurf paa Main Beach i Surfers Paradise.
Tonight's gonna be a goon night..... Slap it!
Mye med New Zealand er likt som Australia, men mye er ogsaa veldig forskjellig! Foerst og fremst blir vi forvirret av pengene. I Australia er 2 dollar en liten mynt, og 1 dollar er stoerre. Her er det omvendt. Kaos i hodet. I Australia finner man minibanker paa hvert eneste hjoerne, i hver eneste bar og hvert eneste hostel. Her maatte vi faktisk lete etter en.
Vi har nok en gang gaatt paa en booking-smell. Vi booket bare en natt her i Auckland, fordi vi skulle egentlig faa leiebil fra i dag. Saa viste det seg at de ikke hadde noen ledige biler foer soendag, saa da maatte vi booke to netter til paa hostel. Saa finner vi ut at det er Big Day Out her i dag, en stor musikkfestival. Ergo er alt fullbooket. Saa vi skal bo to netter paa Airport Hostel, fordi det var det eneste som var ledig. Herlig. Fordelen er at vi faar plenty med tid til aa vaske klaer, for det trenger vi virkelig naa!
Paa vei til en ettermiddagssurf paa Main Beach i Surfers Paradise.
Tonight's gonna be a goon night..... Slap it!lørdag 9. januar 2010
Solbrent
Ja, saa var vi i Surfers igjen. Vi bestemte oss for aa tilbringe de siste dagene her foer vi setter kursen mot New Zealand. Her bor vi gratis hos Mike, og spiser skikkelig mat. Vi har ikke spist nudler paa flere dager!
Vi hadde vaar siste dag i Byron Bay i gaar, og valgte aa tilbringe den paa stranden. Til tross for at vi smurte oss hver time, har vi prestert aa bli solbrente! Min teori er at det var saa varmt at vi svettet bort all solkremen. Jeg ser ut som en polkagris, Anita er ikke fullt saa ille. Aloe vera-sprayen gaar unna!
Vi baade gleder og gruer oss til aa dra videre fra Australia. Dette landet er bare helt fantastisk! Men New Zealand skal visst vaere bra, saa vi faar utnytte vaare to uker der. Deretter blir det en uke paa Fiji, hvor vi bare skal slappe av og gire ned. Planen var i utgangspunktet to uker paa Fiji, men vi fant ut at vi har en mellomlanding i LA. Vi moette en nordmann i Byron Bay i november, og det viste seg at han jobber for Kilroy og at det er han som har booket billettene vaare. Saa vi fikk han til aa booke om billettene vaare (gratis) slik at vi faar fire dager i LA og fire dager i London paa vei hjem! Ikke dumt.
Vi leser paa norske nettaviser at det er fryktelig kaldt i Norge naa, det er vel ca 5o-60 grader varmere her. Haha. Sorry! Nyt vinteren, og kle paa dere godt!
Vi hadde vaar siste dag i Byron Bay i gaar, og valgte aa tilbringe den paa stranden. Til tross for at vi smurte oss hver time, har vi prestert aa bli solbrente! Min teori er at det var saa varmt at vi svettet bort all solkremen. Jeg ser ut som en polkagris, Anita er ikke fullt saa ille. Aloe vera-sprayen gaar unna!
Vi baade gleder og gruer oss til aa dra videre fra Australia. Dette landet er bare helt fantastisk! Men New Zealand skal visst vaere bra, saa vi faar utnytte vaare to uker der. Deretter blir det en uke paa Fiji, hvor vi bare skal slappe av og gire ned. Planen var i utgangspunktet to uker paa Fiji, men vi fant ut at vi har en mellomlanding i LA. Vi moette en nordmann i Byron Bay i november, og det viste seg at han jobber for Kilroy og at det er han som har booket billettene vaare. Saa vi fikk han til aa booke om billettene vaare (gratis) slik at vi faar fire dager i LA og fire dager i London paa vei hjem! Ikke dumt.
Vi leser paa norske nettaviser at det er fryktelig kaldt i Norge naa, det er vel ca 5o-60 grader varmere her. Haha. Sorry! Nyt vinteren, og kle paa dere godt!
tirsdag 5. januar 2010
Lappen i posten?
Da var vi kommet oss opp kysten. Turen fra Sydney til Gold Coast var lang, og sjaafoeren var meget sliten da vi kom frem. Men det er ganske festlig aa kjoere her, for i Australia har de skilter for ALT! Og de bruker veldig faa symboler, de liker heller aa skrive ting med STORE bokstaver. De informerer om hvert eneste forbikjoeringsfelt hvertfall 3 ganger (5 km, 2 km, 500 m), minner deg paa aa stoppe og hvile, varsler om rundkjoeringer, svinger og ujevn asfalt osv osv. Vi har en teori om at kravet for aa faa lappen her, er at du maa kunne lese. That's it.
Fartsgrensene er ogsaa et kapittel for seg. 110 paa 4-felts motorvei med bred midtrabatt er forstaaelig. Men paa smale "riksveier" med motgaaende trafikk der det i Norge ville vaert 70-80 km/t er det 100.
Da vi slapp av Ragnhild paa flyplassen i Sydney, oppdaget Anita en stoooor edderkopp som kravlet paa siden av bilen. Vi ble baade fascinerte og redde, og tenkte aa ta bilde av den. Men saa forsvant den inn i doersprekken! Vi ble ikke mindre hysteriske, og ingen hadde lyst aa sette seg inn i bilen. Vi visste jo ikke hvor den var. Til slutt maatte vi slaa oss til ro med at den ikke kan ha kommet seg inn, og at den befant seg et sted i motoren eller understellet. Vi kom oss ut paa Pacific Highway, og mot kvelden stoppet vi paa en Driver Reviver (bemannet rasteplass). Vi sov i bilen, og vaaknet opp tidlig neste morgen. Jeg skulle bare pakke sammen noen saker i bagasjerommet i det Anita roper "Unna! Unna! Unna!". Jeg hoppet forfjamset en meter tilbake, og Anita pekte paa den samme gigantiske edderkoppen som kom kravlende ut av bagasjerommet, over bilen og ned paa bakken. Vi kastet oss i bilen fortere enn svint, og kom oss av gaarde. Edderkoppen har sannsynligvis vaert i bilen helt siden den foerste rasteplassen, altsaa har vi sover to netter i bilen sammen med den. Guffent aa tenke paa. Den skal visstnok ikke vaere giftig, men den dreper folk ved at de oppdager den i bilen og faar panikk og kjoerer av veien. Godt det ikke skjedde.
Vi er i Syndenes Pøl (Sufers Paradise altsaa) igjen, og har ingenting aa finne paa. Det er overskyet. Vi drar ned til Byron i kveld. Herlig!
Tre blide jenter paa tur.
Fartsgrensene er ogsaa et kapittel for seg. 110 paa 4-felts motorvei med bred midtrabatt er forstaaelig. Men paa smale "riksveier" med motgaaende trafikk der det i Norge ville vaert 70-80 km/t er det 100.
Da vi slapp av Ragnhild paa flyplassen i Sydney, oppdaget Anita en stoooor edderkopp som kravlet paa siden av bilen. Vi ble baade fascinerte og redde, og tenkte aa ta bilde av den. Men saa forsvant den inn i doersprekken! Vi ble ikke mindre hysteriske, og ingen hadde lyst aa sette seg inn i bilen. Vi visste jo ikke hvor den var. Til slutt maatte vi slaa oss til ro med at den ikke kan ha kommet seg inn, og at den befant seg et sted i motoren eller understellet. Vi kom oss ut paa Pacific Highway, og mot kvelden stoppet vi paa en Driver Reviver (bemannet rasteplass). Vi sov i bilen, og vaaknet opp tidlig neste morgen. Jeg skulle bare pakke sammen noen saker i bagasjerommet i det Anita roper "Unna! Unna! Unna!". Jeg hoppet forfjamset en meter tilbake, og Anita pekte paa den samme gigantiske edderkoppen som kom kravlende ut av bagasjerommet, over bilen og ned paa bakken. Vi kastet oss i bilen fortere enn svint, og kom oss av gaarde. Edderkoppen har sannsynligvis vaert i bilen helt siden den foerste rasteplassen, altsaa har vi sover to netter i bilen sammen med den. Guffent aa tenke paa. Den skal visstnok ikke vaere giftig, men den dreper folk ved at de oppdager den i bilen og faar panikk og kjoerer av veien. Godt det ikke skjedde.
Vi er i Syndenes Pøl (Sufers Paradise altsaa) igjen, og har ingenting aa finne paa. Det er overskyet. Vi drar ned til Byron i kveld. Herlig!
Tre blide jenter paa tur.
lørdag 2. januar 2010
Roadtrip!
Foerst og fremst, godt nyttaar til dere alle!
Vi har naa startet paa kjoereturen fra Melbourne og oppover mot oestkysten igjen. Vi leier en snerten liten konebil - Nissan Tiida - som vi av aapenbare grunner har doept Ida. Bilen har automatgir og cruisecontrol, men ikke elektriske vindusaapnere. Merkelig.
Det gaar overraskende bra aa kjoere paa venstre side av veien, Helene har holdt seg i riktig fil hele tiden! Det vanskeligste er faktisk blinklys, det har blitt en del unoedvendig bruk av vindusviskere. Og for Helene som er vant til aa kjoere manuell bil, var det et eventyr aa kjoere med cruisecontrol! Veldig festlig.
Foerste dagen tilbakela vi 600 km, og det gikk overraskende radig i og med at det er 110 km/t paa freewayen. Helene bestemte seg for aa slutte aa kjoere da det begynte aa bli moerkt, i og med at det er veldig mye roadkill langs veien, spesielt paa natten. Vi parkerte paa en rasteplass, og proevde aa faa oss noen timer soevn. Lettere sagt enn gjort i en liten konebil med tre jenter i. Det ble derfor en tidlig start paa oss, og jammen var vi glad for at vi ikke kjoerte om natten! Det foreste kvarteret i bilen saa vi flere ferske roadkills enn hele kjoereturen dagen foer.
Vi kom omsider frem til Sydney, en by som er utfordrende aa ta seg frem i. Fryktelig mange enveiskjoerte gater! Heldigvis er Anita en ypperlig kartleser, og vi kom til slutt frem til hostellet. Saa bar det ut for aa utforske byen (igjen), Ragnhild maatte jo ogsaa vaere turist i Sydney! Det var et forferdelig regnvaer, men Harbour Bridge og Operahuset ble beskuet, og vi tok oss en tur i Wildlife World.
I morgen kjoerer vi Ragnhild til flyplassen, og saa setter vi kursen mot Byron Bay! :)
Vi har naa startet paa kjoereturen fra Melbourne og oppover mot oestkysten igjen. Vi leier en snerten liten konebil - Nissan Tiida - som vi av aapenbare grunner har doept Ida. Bilen har automatgir og cruisecontrol, men ikke elektriske vindusaapnere. Merkelig.
Det gaar overraskende bra aa kjoere paa venstre side av veien, Helene har holdt seg i riktig fil hele tiden! Det vanskeligste er faktisk blinklys, det har blitt en del unoedvendig bruk av vindusviskere. Og for Helene som er vant til aa kjoere manuell bil, var det et eventyr aa kjoere med cruisecontrol! Veldig festlig.
Foerste dagen tilbakela vi 600 km, og det gikk overraskende radig i og med at det er 110 km/t paa freewayen. Helene bestemte seg for aa slutte aa kjoere da det begynte aa bli moerkt, i og med at det er veldig mye roadkill langs veien, spesielt paa natten. Vi parkerte paa en rasteplass, og proevde aa faa oss noen timer soevn. Lettere sagt enn gjort i en liten konebil med tre jenter i. Det ble derfor en tidlig start paa oss, og jammen var vi glad for at vi ikke kjoerte om natten! Det foreste kvarteret i bilen saa vi flere ferske roadkills enn hele kjoereturen dagen foer.
Vi kom omsider frem til Sydney, en by som er utfordrende aa ta seg frem i. Fryktelig mange enveiskjoerte gater! Heldigvis er Anita en ypperlig kartleser, og vi kom til slutt frem til hostellet. Saa bar det ut for aa utforske byen (igjen), Ragnhild maatte jo ogsaa vaere turist i Sydney! Det var et forferdelig regnvaer, men Harbour Bridge og Operahuset ble beskuet, og vi tok oss en tur i Wildlife World.
I morgen kjoerer vi Ragnhild til flyplassen, og saa setter vi kursen mot Byron Bay! :)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)